Ord og begreper i norsk mynthistorie - A

Advers, revers, brakteat, danegeld, isensnider, mastemynt og quislinger. Det finnes en mengde ord og begreper relatert til norsk mynthistorie fra vikingtid til modere tid.

Svein Harald Gullbekk har skrevet en numismatisk og mynthistorisk oppslagsbok som vi kommer til å presentere i bloggen, bokstav for bokstav. Utgangspunktet er norske forhold, men enkelte sentrale utenlandske tema og oppslagsord er tatt med.

AD (Anno Domini), latinsk betegnelse for "i det Herrens år" og ofte brukt om pregeår i henhold til tidsregning med start ved Kristus fødsel. I Norge benytter vi forkortelsen e.Kr. På mange bysantinske kobbermynter utgjorde AD hoveddelen av reversmotivet, dateringen ble angitt i henhold til keiserens regjeringstid.

Advers, latinsk for myntens forside.

Akershus festning, pregested for mynt under middelalderen og moderne tid. Flere skriftlige kilder fra senmiddelalderen omtaler myntpregning på festningen. Under Christian IIs beleiring vinteren 1531/2 fikk han låne festningens myntmester som en del av en våpenhvileavtale. I 1841 ble en nyinnkjøpt pengemaskin av typen Uhlhorns myntpresse utprøvd på festningen. Det ble preget 1/2-skillinger 1841 (uten stjerne mellom hammerskaftene).

Albertusdaler (Albertsdaler), sølvmynt fra sørlige deler av Nederland utgitt første gang 1612, også kalt patagon og sølvdukat. Albertusdalere ble mye brukt i handelen med Østersjøen der den ble verdsatt til en tysk riksdaler tross for at den var underlødig. Mot slutten av 1700-tallet ble det utmyntet Albertusdalere for Christian VII ved mynten i Altona.

Albi rosati, latin for hvitroser. Betegnelse på penninger slått ca. 1295-1299 under kong Eirik Magnusson. Omtalt i fortegnelsen over innsamlingene av Peterspenger fra Bergen bispedømme i årene 1294 til 1300.

Albi rosati fra Håkon V Magnusson (kilde: G. Emsøy)


Albus
, latin for hvid, sølvmynt til verdi 4 penninger utmyntet i Nord-Tyskland fra 1360-årene.

Altona, myntsted nord for Hamburg i Tyskland for den dansk-norske kongemakten fra 1771.

Anno Domini MCCXXXIIII, dansk penning med årstallsangivelsen 1234. Europas eldste mynt forsynt med årstall i henhold til kristen tidsregning. Den neste daterte mynten ble preget i Achen 1372.

Augustalis, gullmynt preget for den tysk-romerske keiser Frederik II på Sicilia i 1231. Omskriften omtaler keiseren som Augustus i romersk tradisjon, derav myntens navn.

Aureus, romersk gullmynt introdusert ca. 216 f.Kr. Hovedmynt i gull i det romerske keiserriket inntil Konstantin den store erstattet den med en ny gullmynt, solidus.

Avesta, svensk myntsted som utelukkende preget kobbermynt i perioden 1644-1831. Særlig kjent for produksjon av plåtmynt.

Avslag, mynt- eller medaljepregning utført i annet metall enn det stemplene opprinnelig skulle brukes til. På 1600- og 1700-tallet ble det preget et betydelig antall avslag av forskjellige myntslag og valører.


www.samlerhuset.no
www.facebook.com/samlerhuset
www.fausassamlertips.blogspot.com

2 kommentarer

Gard

05.nov.2010 kl.15:33

Jeg savner en henvisning til hvem som kommenterte offentlig at den mynten dere avbilder er en albi rosatit. Er det Svein som har instruert dere til å bruke bilder? Hvor er henvisningen?

http://samlerforum.no/viewtopic.php?f=6&t=5456

Samlerhuset

11.nov.2010 kl.11:09

Gard: Vi har forespurt Gullbekk om innvendingen din medfører riktighet, og her er hans svar:

"Albi rosati" forekommer første gang i et diplom datert Bergen 20. September 1305, publisert i Diplomatarium Norvegicum IV, nr. 60. Diplomet inneholder en oversikt over peterspenger som var samlet inn i Bergen by og bispedømme i årene 1294 til 1300 der blant annet penninger omtalt som "albi rosati" står oppført. Peterspengene som ble inndrevet i Bergen bispedømme utgjorde 5 mark og 6 øre i det som samtiden kalte vaga sylfr, 7 mark i grossi Erici, 263 ½ mark i oboli nigri et quadrantes eiusdem, 6 øre og 1 ertug i albi rosati og 66 mark i nigri coronati. Sammensetningen av myntene gjenspeiler den variasjonen som fantes i den norske utmyntingen i 1290-årene.

"Albi rosati" er latinsk og betyr "hvitroser", noe som passer godt med en hovedtype utmyntet under Eirik Magnusson datert fra ca. 1295 til hans død i 1299. Disse myntene var forsynt med rosetter i preget og var av bedre sølv enn noen annen norsk myntutgave siden kong Sverres tid (1177-1202), derav betegnelsen "hvitroser". Parallelt ble det preget mynter med liknende standard i hertug Håkons navn. Etter kon Eiriks død i 1299 overtok hertugen, altså kongens lillebror, tronen. Som konge fortsatte Håkon (V) utmyntinger av samme standard. Disse omtales som huitra pæningha og pæningr huitar i offentlige dokumenter i årene 1300 til 1304. Alle referanser til hvite penninger står oppført med pengeverdier på en tredjedels brent sølv.

Albi rosati er omtalt flerfoldige ganger i norsk litteratur (Holmboe 1865; Schive 1865; Holst 1936; Skaare 1995; Gullbekk 2009, for å nevne noen).

DN IV, 60

DN II, 72; DN XII, 24, 28, 31 og 35

DN XII, 49; PNRD 45, 51, 52 og 101

Skriv en ny kommentar

Samlerhuset

Samlerhuset

17, Oppegård

Samlerhuset er Nordens største forhandler av mynt, medaljer, frimerker og andre samleobjekter. Samlerhuset ble etablert i 1994 og holder til på Kolbotn utenfor Oslo. Formålet til Samlerhuset er å tilby det brede lag av samlere enkel tilgang på samlerobjekter, varige objekter som forteller viktige historier. Samlerhusets samlerobjekter presenteres i skrin, hvor det medfølger ektehetsgarantier, historisk dokumentasjon og informasjonshefter som forteller om samlerobjektet. Samlerhuset ønsker å tilby sine kunder en utvidet service, både i forhold til kundeoppfølging og tradisjonell service, men også i forhold til hvordan samlerobjektet presenteres og omtales.

Kategorier

Arkiv

hits